AKTUELT

Skal utrede forslag om ny foreningslov

21.10.2020

Foreninger reguleres i dag gjennom ulovfestet rett og forvaltningspraksis. Dette kan bidra til usikkerhet og uforutsigbarhet for hvilke rammer som gjelder for foreninger, særlig dersom det oppstår en konflikt. Målsettingen med en foreningslov er at foreninger skal få mer forutsigbarhet ved at de gis klare retningslinjer for hvordan man stifter, registrerer og driver en forening.

Departementet har valgt «Team Knudsen», bestående av rådgiver i BAHR Gudmund Knudsen, professor ved UiO Geir Woxholth, advokat PhD Hedvig Bugge Reiersen og høyesterettsdommer Borgar Høgetveit Berg til å utrede forslag til lov.

Det er forutsatt at forslaget skal bli til gjennom nært samarbeid mellom utredningsteamet, departementet og foreningene selv. Det skal blant annet etableres en referansegruppe med deltakelse fra frivillig sektor og representanter for små foreninger. Når forslaget er klart, blir det en ordinær behandling i departementet og regjeringen, før et forslag sendes Stortinget.

Ny revisorlov - oversikt over de viktigste endringene

21.10.2020

Når trer loven i kraft?

Finanskomiteen på Stortinget fremmet sin innstilling om ny revisorlov 20. oktober 2020. Vi venter at den nye revisorloven blir vedtatt i løpet av høsten 2020 og satt i kraft 1. januar 2021.

De 14 viktigste endringene i ny revisorlov

• Revisorutdanningen. Det foreslås krav om en mastergrad i regnskap og revisjon for å få revisorgodkjenning. Det vil ikke lenger bli gitt godkjenning som registrert revisor på grunnlag av en bachelorgrad i regnskap og revisjon (BRR). Det vil bli gitt overgangsregler om revisorgodkjenning for BRR-kandidater som har påbegynt relevant praksis. Per oktober 2020 er det ikke bestemt hvor lang overgangsperioden vil bli.
• Revisortittel. Dagens registrerte revisorer blir ved ny lov godkjent som statsautoriserte revisorer. Tittelen forutsetter at du oppfyller kravene til etterutdanning innen det tredje årsskiftet etter at loven trer i kraft og uansett før du kan påta deg oppdragsansvar.
• Etterutdanning. Det blir ikke lenger krav om minste antall timer i enkeltfag. Rammen økes fra 105 til 120 timer over tre år. Alle godkjente revisorer må oppfylle kravene til etterutdanning.
• Deponering. Alternativet hvis du ikke har behov for en aktiv godkjenning, er å deponere godkjenningen. Det betyr at du sier fra deg godkjenningen og muligheten til å bruke revisortittelen inntil du igjen oppfyller etterutdanningskravene og søker Finanstilsynet om å aktivere godkjenningen.
• Alle godkjente revisorer kan ha oppdragsansvar. Det blir ikke lenger en egen registrering i Revisorregisteret som ansvarlig revisor.
• Uavhengighetsreglene. Det kommer nye uavhengighetsregler i tråd med EU-direktivet. Kretsen av nærstående blir vesentlig redusert. Det innføres en særnorsk karensperiode etter levering av internrevisjon. For øvrig vil de nye uavhengighetsreglene være omtrent like strenge som i dag.
• Revisors oppgaver og ansvar. God revisjonsskikk rammes inn av en formålsbestemmelse, presisering av de sentrale leddene i revisjonen og lovfesting av kravet til profesjonell skepsis. Det er tydeliggjort at revisors rolle når det gjelder økonomisk kriminalitet og bokføring er en del av revisjonen.
• Revisjonsberetningen. De særnorske uttalelsene i revisjonsberetningen fjernes. Det gjelder uttalelsen om bokføringen (registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger) og opplysningen om det er gjennomført pliktig møte mellom styret og revisor. Revisors uttalelse om årsberetningen utvides noe i tråd med EU-reglene.
• Nummerert kommunikasjon med styret. Rapporteringen til styret blir mer relevant. Den gjeldende opplistingen av forhold som må omtales i nummererte brev, erstattes av et krav om skriftlig å kommunisere forhold som styret bør være kjent med for å kunne ivareta sitt ansvar og oppgaver. Den lovpliktige kommunikasjonen med styret skal fortsatt nummereres.
• Revisorbekreftelser. Det klargjøres at alle lovbestemte revisorbekreftelser omfattes av loven. Avtalte bekreftelser omfattes med mindre revisors uttalelse bare skal brukes overfor oppdragsgiver og det står i uttalelsen at loven ikke gjelder. God revisjonsskikk, overordnede krav til uavhengighet og krav om dokumentasjon skal gjelde for slike oppdrag. Det samme gjelder kravene til skriftlig kommunikasjon med styret.
• Kvalitetsstyring og rutiner. Lovforslaget gjennomfører EU-direktivets forholdsvis omfattende bestemmelser om kvalitetsstyring, som stort sett er i tråd med ISQC 1. Risikostyringsforskriften innføres for revisjonsforetak.
• Revisjonsplikt for revisor-ENK. Revisorer og regnskapsførere som driver i enkeltpersonforetak får revisjonsplikt.
• Sanksjoner. Finanstilsynet får hjemmel til å sanksjonere brudd på revisorloven med overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og forbud mot å avgi revisjonsberetninger i en periode. Det kan ilegges gebyr på inntil fem million kroner for fysiske personer som bryter loven og det høyeste av ti millioner kroner og 2 pst av årsomsetningen for juridiske personer.
• Sikkerhetsstillelse og ansvarsforsikring. Det gjeldende kravet om at revisor skal stille sikkerhet for mulig erstatningsansvar, fjernes. Det kommer heller ikke noe krav om å tegne ansvarsforsikring. Hvert firma og revisor må selv vurdere sin risiko og forsikringsbehov.

Revisjon av foretak av allmenn interesse

Den nye revisorloven innfører EUs revisjonsforordning i Norge. Forordningen fastsetter særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse (banker, kredittforetak, forsikringsforetak og noterte foretak).

Revisjonsforordningen inneholder blant annet bestemmelser om:

• Forbud mot å levere andre tjenester enn revisjon. Forordningen forbyr revisor å levere en rekke tjenester til revisjonsklienter som er foretak av allmenn interesse eller datterselskaper av disse. Det åpnes for å levere enkelte skattetjenester, men ikke skatterådgivning.
• Honorargrense for andre tjenester enn revisjon. Honorar for andre tjenester enn revisjon, kan ikke utgjøre mer enn 70 prosent av revisjonshonoraret.
• Firmarotasjon. Foretak av allmenn interesse må bytte revisjonsselskap minst hvert tiende år. Perioden kan utvides til 20 år etter en anbudsprosess.
• Revisjonsutvalgets oppgaver. Revisjonsutvalget får utvidede oppgaver ved valg av revisor, kjøp av tjenester fra foretakets revisor og oppfølging av revisjonen.
• Revisors rapportering. Det stilles krav til revisors uttalelser i revisjonsberetningen ut over det som følger av ISA 700 og 701. Revisor skal også avgi en omfangsrik årlig rapport til revisjonsutvalget. 

Webcast fra da Regjeringens lovforslag ble lagt frem i desember 2019

Finanskomiteens innstilling 20. oktober 2020 er i all hovedsak i samsvar med dette forslaget.

Kompensasjonsordning for reiselivsnæringen

20.10.2020

Hvem vil få penger fra ordningen?

Ordningen vil omfatte:

• Overnattingsbransjen
• Serveringsbransjen
• Alpinanlegg
• Event-, messe- og konferansearrangørene
• Museer, fornøyelses- og opplevelsesparker
• Formidlingsbransjen
• Passasjertransport med buss og båt
• Groundhandling og bakketjenester
• Reiselivsrelatert utleie av biler og sports- og fritidsutstyr

Søkerne må kunne bekrefte at hoveddelen av inntekten kommer fra reiselivsrettet virksomhet som er ment omfattet av ordningen, uavhengig av hvilken næringskode bedriften er registrert med.  

Når gjelder ordningen fra og til?

Ordningen gjelder for perioden 1. september – 31. desember 2020. Utbetalingen vil skje som en engangsutbetaling i 2021.

Hvem skal administrere ordningen?

Departementet foreslår at Brønnøysundregistrene skal være tilskuddsmyndighet.

Hva er kravet for å få penger?

Tilskuddet beregnes på samme på måte som i den midlertidige kompensasjonsordningen for næringslivet. Det vil si at kompensasjonen utgjør selskapets faste, uunngåelige kostnader, justert for selskapets omsetningsfall og deretter for en justeringsfaktor på 0,5. Det vil si at bedriftene vil bli kompensert for 50 prosent av sine uunngåelige faste kostnader, justert for omsetningsfallet. For å kvalifisere for tilskudd må foretaket kunne vise til et omsetningsfall på 40 prosent eller mer. 

Regjeringen vil også foreslå en søknadsbasert tilskuddsordning for småbedrifter rundt reiselivsnæringen, som ikke er inkludert i kompensasjonsordningen. 

Finanskomiteen har avgitt innstilling om ny revisorlov

20.10.2020

Finanskomiteen foreslår endringer i godkjenning av praksis fra offentlig revisjon. Det legges opp til likestilling av praksis fra kommunal og privat revisjon for å få godkjenning som statsautorisert revisor. 

Komiteen ber også Regjeringen sikre overgangsordninger som gjør at kandidater med bachelorgrad som er inne i sitt praksisløp, får godkjenning. Ordlyden er ikke veldig presis, men det antas å ligge i dette at bachelorkandidater som ved lovens ikrafttredelse er inne i sitt praksisløp, skal godkjennes som statsautorisert revisor.

Her kan du lese mer om forslaget til ny revisorlov.