AKTUELT

En enklere hverdag for næringslivet - Forenklingskonferansen 2019

14.10.2019

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup kommer. Han skal snakke om regjeringens digitaliseringspolitikk og bidraget den gir til forenklinger for næringslivet. Høyaktuelt blant annet som følge av at DIFI, direktoratet for forvaltning og ikt, nå skal overta ansvaret for Altinn.

Tid: Tirsdag 22. oktober 2019 kl. 09:00 - 12:00 – registrering fra 08:30.

Sted: Næringslivets Hus (NHO), Middelthunsgate 27, Majorstua, Oslo.

Meld deg på i dag! Deltakelse er gratis. 

På årets forenklingskonferanse får du blant annet høre:

Digitalisering i et forenklingsperspektiv:

–  Regjeringens digitaliseringspolitikk – hvilket bidrag gir den til forenklinger for næringslivet?

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regelrådet:

–  Hvordan bidrar Regelrådet til at næringslivet får en enklere hverdag?

Sandra Riise, leder av Regelrådet

Næringslivsundersøkelsen 2019:

–  Hvor enkelt er det blitt? 800 ledere i små og mellomstore bedrifter gir svar

Adm. direktør Christine Lundberg Larsen, Regnskap Norge

Forenkling og digitalisering i kommunesektoren:

– Slik kan kommunene forenkle hverdagen for næringslivet

Finansbyråd Robert Steen, Oslo kommune

Adferdsøkonomi og «nudging»:

– Hvordan bidra til endret adferd uten regulering?

Professor Kjetil Bjorvatn, FAIR insight Team, NHH

Forenklingskonferansen ledes av adm. direktør Per Hanstad i Revisorforeningen.

Målgruppen for konferansen er politikere, forvaltning, bedrifter og andre med interesse for regelverksutvikling og -forenkling.

Forenklingskonferansen er et samarbeidsprosjekt mellom:

Skatteregler for multinasjonale digitale selskaper

13.10.2019

Forslaget gjelder selskaper i den digitale økonomier uten fysisk tilstedeværelse. Tradisjonelle industriselskaper og selskaper som utvinner naturforekomster, er foreslått unntatt. Forslaget vil gi en omfordeling av beskatningen mellom landene av deler av store flernasjonale selskapers inntekt, og skal ikke gi økt skatt. OECDs forslag til samordnet løsning har som mål å forskyve en del av den internasjonale beskatningsretten i favør av landene der markedene er.

Forslaget er foreløpig ikke behandlet av medlemsstatene. Det er kjent at hjemlandene til en del av de digitale selskapene ikke ønsker vesentlige skatteomlegginger i motsetning til de europeiske landene som vil gå lenger enn dette forslaget. Det er derfor stor usikkerhet om forslaget vil kunne bli vedtatt, noe som krever enstemmighet.

Forslaget er nå på høring og i løpet av året kan det være klart om det kan bli vedtatt. Ambisjonen er fortsatt å ha et vedtak ved utgangen av 2020.

Mer harmonisering i fremtidens bærekraftsrapportering

8.10.2019

En av utfordringene med dagens bærekraftsrapportering er et stort antall ulike rammeverk for rapportering. Dette gjør det vanskelig for kunder, investorer og andre interessenter å sammenligne og forstå rapporter fra ulike selskaper. Økt harmonisering er et viktig krav fra de som leser bærekraftsrapporter.

Økt harmonisering gjennom Corporate Reporting Dialogue

Initiativet Corporate Reporting Dialogue (CRD) kom sammen i 2014 for å jobbe for bedre sammenheng, konsistens og sammenlignbarhet mellom rammeverkene. Initiativet består av Financial Accounting Standards Board (FASB), International Accounting Standards Board (IASB) og flere av de største og mest brukte rammeverkene for bærekraftsrapportering.

Gjennom arbeidet i CRDs «Better Alignment»-prosjekt samarbeider Global Reporting Initiative (GRI), Carbon Disclosure Project (CDP), Climate Disclosure Standards Board (CDSB), Sustainable Accounting Standards Board (SASB) og International Integrated Reporting Council (IIRC) for å se hvordan de kan bidra til enklere og bedre bærekraftsrapportering for bedriftene. Den første rapporten fra prosjektet ble publisert i slutten av september og kartlegger hvordan rammeverkene integrerer anbefalingene fra Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD).

Anbefalingene fra TCFD har, siden publiseringen i juni 2017, fått stor oppslutning både internasjonalt og i Norge, og er nå det ledende rammeverket for å forstå og rapportere om klimarisiko. Rapporten fra CRD viser hvordan anbefalingene fra TCFD kan integreres i eksisterende rapportering. Rapporten viser stort sammenfall mellom rammeverkene og TCFD, og alle rammeverkene dekker de 11 anbefalte rapporteringsindikatorene fra TCFD.

I 2020 vil «Better Alignment»-prosjektet jobbe videre med tre hovedområder:

• Et verktøy for å forstå begrepene og metodene i de ulike rapporteringsrammeverkene
• Et nettbasert verktøy som lar brukerne se hvordan de ulike rammeverkene passer til brukerens rapporteringsformål
• Fortsette harmoniseringen av rammeverkene

Fremtidens bærekraftsrapportering 

Økt harmonisering er sentralt for at bærekraftsrapportering skal bli mer effektivt for de som rapporterer og enklere å forstå for brukerne av rapporten. De kommende årene vil vise hvordan vi når dette målet.

Som en del av sitt arbeid med bærekraftig finans jobber EU-kommisjonen med bærekraftsrapportering og eventuelle nye lovkrav for rapportering. Utenfor Europa etterspørres standarder fra IASB tilsvarende (IFRS) om finansiell informasjon. I tillegg kommer initiativ som Corporate Reporting Dialogue (CRD) og økt harmonisering av eksisterende løsninger i markedet.

Bærekraftsrapportering vil utvikle seg i en mer brukervennlig, informativ og effektiv retning i årene som kommer.

Les rapporten Driving Alignment in Climate-related Reporting fra CRD.

Rentebegrensningsregelen endres

7.10.2019

Inntektsåret 2019 er første året med de nye rentebegresningsreglene, hvor både interne og eksterne renter kan begrenses. I Prop. 1 LS (2019 - 2020) Skatter, avgifter og toll 2020 foreslås det nå enkelte justeringer for å klargjøre og utfylle rentebegrensningsreglene. Hensikten har ikke vært å foreta en bredere gjennomgang av regelen på nåværende tidspunkt.

I proposisjonen forslår regjeringen følgende endringer:

Selskap mv. som er omfattet av EBITDA-regelen i konsern

Begrepet «selskap mv. i konsern» omfatter selskap som er konsolidert linje for linje i et konsernregnskap utarbeidet etter ett av de aksepterte regnskapsreglene i skatteloven § 6-41 åttende ledd. Her foreslår regjeringen ingen endring. 

«Selskap mv. i konsern» omfatter også selskap mv. som «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap utarbeidet etter IFRS. Det forslås å endre fra «ville ha vært» til «kunne ha vært», for å motvirke at selskap unngår rentebegrensning ved å unnlate konsolidering der hvor dette er valgfritt. Oppfatningen er at valgfrie unntak fra konsolidering ikke skal ha betydning for virkeområdet for EBITDA-regelen i konsern. Et eksempel er unntaket for konsolidering i underkonsern etter IFRS. Regjeringens forslag er i tråd med Finansdepartementets forslag i høringsnotat fra juni 2019.

Unntaksregelen på selskapsnivå ved fusjon i inntektsåret

Det foreslås at selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå. Begrunnelsen for denne endringen er å motvirke skattemotivert flytting av gjeld i konsernet i inntektsåret, og er en innstramming i forhold til gjeldende regler. Forslaget er i tråd med departementets forslag.

Det overtakende selskapet er ikke forhindret fra å benytte unntaksregelen på nasjonalt nivå.

EBITDA-regelen mellom nærstående for selskap mv. i konsern

Regjerningen foreslår å ta inn en presisering i lovteksten, om at EBITDA-regelen mellom nærstående skal gjelde for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner. Dette forslaget er i tråd med forslaget i høringsnotatet.

Med dette klargjøres det at selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensing som følge av at netto rentekostnader er under 25 mill. kroner, må vurdere om renter til nærstående utenfor konsernet likevel kan bli begrenset. Dette scenarioet skal derfor behandles likt som selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning som følge av den balansebaserte unntaksregelen. Reguleringen er flyttet til et nytt niende ledd i skatteloven § 6-41.

Potensielle utfordringer med ulike terskelbeløp for EBITDA-regelen i konsern (25 mill. kroner) og EBITDA-regelen mellom nærstående (5 mill. kroner) vil departementet løpende vurdere, og høste mer erfaring med praktiseringen av reglene, for eventuelt å komme tilbake med en fornyet vurdering av problemstillingen.

Renter til konsernselskap som er kjøpt opp i løpet av inntektsåret, regnes som renter til nærstående utenfor konsern. Dette er en uforholdsmessig streng behandling. Finansdepartementet vil derfor vurdere om regelen bør utformes slik at den kun rammer nærstående som er utenfor konsernet, både ved inngangen og utgangen av inntektsåret. En slik regulering blir i så fall gitt som en forskriftsbestemmelse.

Forskriftshjemmel

Regjerningen fremmer forslag om at departementet gis forskriftshjemmel til å bestemme hva som skal regnes som nærstående part utenfor samme konsern og tilhørende netto rentekostnader etter nytt niende ledd.

Det foreslås at den utvidede forskriftshjemmelen trer i kraft straks.

Gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til skattyter

Det foreslås en oppretting av lovteksten om gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker. Gjeldende ordlyd går lenger enn det som var begrunnelsen for særregelen for finansforetakene. Formålet med bestemmelsen er at gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker, ikke skal behandles som gjeld til nærstående. Gjelden skal imidlertid behandles som ekstern gjeld ved anvendelse av rentebegrensningsreglene. Hensikten har ikke vært at det skal ses bort fra all gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til skattyter.