Filer
PROTOKOLLER »
AVSTEMMINGER »
KASSEOPPGJØR OG VARETELLING »
ÅRSOPPGJØR
20.1.2020
Fra 1. januar 2019 må alle bokføringspliktige som hovedregel registrere og dokumentere kontantsalg ved bruk av kassasystem med produkterklæring.
Skatteetaten publiserer liste over kassasystemer hvor leverandøren har bekreftet at kassasystemet er i samsvar med kassasystemlova og kassasystemforskrifta.
Listen oppdateres daglig.
20.1.2020
Skatteetaten jobber med å utvikle en ny løsning for å registrere seg som mva-pliktig. I den forbindelse søker de etter virksomheter som vil delta i en pilot. For å delta må virksomheten:
Deltakelse skjer via Skatteetatens nettsider.
20.1.2020
Utvidet aktivitetsplikt ved mer enn 50 ansatte og evt. mellom 20 og 50 ansatte
Den konkretiserte aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 annet ledd er utvidet med et krav til at virksomhetene annethvert år skal kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid. Med ufrivillig deltidsarbeid menes deltidsarbeid der stillingsinnehaveren ønsker og er tilgjengelig for å jobbe mer.
Som før skal virksomheter som er omfattet av aktivitetsplikten i annet ledd også løpende:
Plikten etter annet ledd er utvidet til også å omfatte arbeidsgivere i private virksomheter som har mellom 20 og 50 ansatte, dersom en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det. Fra før er alle arbeidsgivere i offentlig sektor, samt arbeidsgivere i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, omfattet av kravet.
Den generelle aktivitetsplikten i § 26 første ledd omfatter som før alle arbeidsgivere.
Jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte
Begrepet «jevnlig sysselsetter» må forstås på tilsvarende måte som samme begrep i arbeidsmiljølovgivningen. Hvordan begrepet er å forstå er utdypet i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning § 3-7. Det er det gjennomsnittlig antall ansatte i løpet av siste kalenderår som legges til grunn. Ved beregning av antall ansatte skal alle som arbeider mer enn 20 timer i uken regnes med.
Styrets ansvar
Det er lovfestet i § 26 c at styret skal sørge for at plikten til aktivt likestillingsarbeid og plikten til å redegjøre for dette oppfylles i samsvar med aktivitetsplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven.
Redegjørelsesplikt ved mer enn 50 ansatte og evt. mellom 20 og 50 ansatte
Arbeidsgivere som har aktivitetsplikter etter § 26 annet ledd, skal redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i virksomheten og hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten etter § 26.
Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller i annet offentlig tilgjengelig dokument. Dersom redegjørelsen gis i annet offentlig tilgjengelig dokument, og foretaket har en plikt til å levere årsberetning, skal det i årsberetningen opplyses hvor dokumentet finnes offentlig tilgjengelig. Arbeidsgivere i offentlige virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning, skal ta redegjørelsen inn i sin årsrapport eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument. Det er ikke nærmere angitt hvor private virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning (små foretak), men som kommer over ansattegrensene, skal offentliggjøre redegjørelsen. Det er naturlig å anta at dersom selskapet har nettsider, er det hensiktsmessig å offentliggjøre den der.
Redegjørelsen skal utformes slik at enkeltansattes personlige forhold ikke røpes. Resultatene av lønnskartleggingen skal fremgå av redegjørelsen i anonymisert form.
De nye aktivitetspliktene i likestillings- og diskrimineringsloven § 26 om annethvert år å kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn og bruken av ufrivillig deltidsarbeid har virkning fra 1. januar 2020. I årsberetningen for 2019 vil det dermed bare være aktuelt å redegjøre for denne delen dersom det er utført eller planlagt utført aktiviteter på tidspunktet årsberetningen avlegges.
Tidligere dobbeltregulering av innholdet i redegjørelsesplikten i regnskapsloven og likestillings- og diskrimineringsloven er ryddet opp i ved at regnskapsloven § 3-3 a tiende og ellevte ledd er opphevet.
Veiledning og oppfølging
Både Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og BUFDIR (fagorgan likestilling) er gitt roller for å veilede og følge opp arbeidet. LDO har lagt ut veiledning om aktivitets- og redegjørelsesplikten. Ytterligere veiledningsmateriell for aktivitetsplikten kommer 24. januar 2020 og blir lagt ut på LDOs nettsider. Maldokumenter for lønnskartlegging etc. skal ferdigstilles innen 31. juli 2020. Det kan også gis forskrift om standardisering av redegjørelsesplikten på likestillingsområdet, men slike forskrifter er foreløpig ikke gitt.
LDO kan gjennomføre oppfølgingsbesøk i virksomhetene og skal gis tilgang til dokumentasjon som er relevant for å vurdere virksomhetenes arbeid med aktivitets- og redegjørelsesplikten. Diskrimineringsnemnda og LDO har rett til innsyn i lønnskartleggingen, også når den ikke kan anonymiseres. LDO kan klage mangelfulle årsberetninger inn for Diskrimineringsnemnda. Diskrimineringsnemnda kan kreve stansing, retting og kan treffe vedtak om tvangsmulkt.
Redegjørelse for samfunnsansvar i store foretak - regnskapsloven § 3-3 c
Begrepene «likestilling» og «ikke-diskriminering» er tatt inn i bestemmelsen om store foretaks samfunnsansvarsrapportering i regnskapsloven § 3-3 c. Dette er ingen realitetsendring, men en presisering, da likestilling og ikke-diskriminering allerede er dekket i bestemmelsen gjennom begrepene menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter. Likestilling mellom kjønnene er også ett av FNs 17 bærekraftsmål.
Dokumentasjonsplikt for alle arbeidsgivere
Det følger likestillings- og diskrimineringsloven § 26 femte ledd at arbeidet for å oppfylle aktivitetspliktene etter § 26 skal dokumenteres.
Revisorforeningen fikk gjennomslag for at det ikke bør gjeninnføres noen generell redegjørelsesplikt som også ville omfatte små foretak med få ansatte. Derimot blir også de minste foretakene omfattet av dokumentasjonsplikten dersom virksomheten er arbeidsgiver. For foretakene som ikke er omfattet av § 26 annet ledd vil dokumentasjonsplikten være begrenset til arbeid som følge av den generelle aktivitetsplikten etter første ledd:
«Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, eller kombinasjoner av disse grunnlagene, og søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Arbeidet skal blant annet omfatte områdene rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv.»
Etablering av et lavterskeltilbud for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven
Diskrimineringsnemnda er gitt myndighet til å håndheve forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven. Fra 1. januar kan man klage inn saker om seksuell trakassering til Diskrimineringsnemda. Tilbudet er gratis, og er et alternativ til domstolene. Les mer om ordningen på nettsidene til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
14.1.2020
Thina Saltvedt i Nordea Markets og Reynir Indahl i Summa Equity snakket i Finansavisens podkast (og som gjengis i papiravisen 30 desember) om bærekraft, bærekraftige investeringer og hvorfor ESG-aksjer er i vinden som aldri før. De beskriver utviklingen og utfordringene godt. Jeg er enig med dem i at også små og mellomstore bedrifter må begynne å rapportere bærekraft.
Saltvedt og Indahl peker på problemet med at det finnes for mange standarder for rapportering av bærekraft. Dette skaper forvirring både for de som skal rapportere og de som skal bruke rapportene. Når EU i løpet av 2020 oppdaterer sine krav til bærekraftsrapportering, kan vi forvente større grad av samordning av standarder. Dette vil gjøre informasjonen mer sammenlignbar og relevant.
Norge henger foreløpig langt etter med å gjennomføre dagens EU-krav fra 2014. Dette er ikke godt nok for en nasjon som ønsker å være pådriver internasjonalt på området. Norske myndigheter må øke innsatsen for å sikre god bærekraftsrapportering fra norske selskaper. EU-kravene fra 2014 må følges opp umiddelbart, slik at norsk næringsliv er forberedt på skjerpede rapporteringskrav fra 2021.
En samordning av kravene til bærekraftsrapportering er et skritt på veien. For brukerne, men også for selskapenes ledelse, er det imidlertid avgjørende at man integrerer den finansielle og den ikke-finansielle rapporteringen. Når selskaper rapporterer på en måte i årsregnskapet og på en annen i bærekraftsrapporten, viser det at de forskjellige delene av selskapet ikke vet hva andre deler gjør. Det sår tvil om informasjonen og intensjonen i bærekraftsarbeidet. Rapportering av finansielle tall og bærekraft må rapporteres samlet og ikke i hver sin rapport dersom den skal bli troverdig og nyttig.
Den europeiske revisorforeningen, Accountancy Europe, hvor Revisorforeningen deltar aktivt, har nylig foreslått at det må etableres en felles internasjonal standardsetter for finansiell og ikke-finansiell rapportering. Dette er helt nødvendig for å gi brukerne god selskapsinformasjon. Samordning av den ikke-finansielle informasjonen er bare halve løsningen.
Kronikken sto på trykk i Finansavisen 14. januar 2020.
Odda Revisjon AS
Kremarveien 3
5750 Odda
Tel: 53 64 32 24
Faks: 53 64 41 41