Ansatte

AKTUELT

Endringer i NRS 6 Pensjonskostnader

22.11.2019

Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har besluttet at eventuelle planendringsgevinster som oppstår i forbindelse med ubetingede planendringer, nå kan benyttes til å redusere uinnregnede estimatavvik. Dette er et likestilt alternativ med resultatføring av slike gevinster, og er et valg av regnskapsprinsipp som må anvendes konsistent for alle ordninger og fra periode til periode. Endringene fremkommer i NRS 6 punkt 56.

Bakgrunnen for endringen er at når korridormetoden er anvendt, kan det forekomme situasjoner med planendringsgevinster, hvor den tidligere kostnaden ikke fullt ut er reflektert i regnskapet i tidligere perioder.  Problemstillingen er aktualisert som følge av endringer i offentlig tjenestepensjon og de besluttede endringene av samordningsreglene i juni 2019.

NRS har også besluttet å innarbeide beskrivelsene av planendring, avkorting og oppgjør fra IAS 19. Begrepene er ikke definert i gjeldende NRS 6, og i praksis er det erfart at IAS 19 normalt ble lagt til grunn, også ved anvendelse av NRS 6. Endringene etablerer like definisjoner og tidspunktangivelser i de to standardene, og er begrunnet med at foreliggende usikkerhet fjernes, samt at det representerer en forenkling. Endringene vedrører NRS 6 punkt 56 og 58.

Til slutt har NRS besluttet å regulere beregningen av pensjonskostnaden for gjenværende periode etter at det har skjedd en planendring/avkorting. Pensjonskostnaden for gjenværende periode skal beregnes basert på forutsetninger anvendt ved beregning av virkningen av planendringen/avkortingen. Løsningen er tilsvarende som i IAS 19. Bakgrunnen for endringen i NRS 6 er et ønske om å klargjøre reguleringen av denne problemstillingen. Endringene fremkommer i NRS 6 punkt 56A og 59.

Endringene i NRS 6 trer i kraft 1. januar 2020, men tidligere anvendelse er tillatt.

Saksbehandlingstider i Brønnøysundregistrene – vær tidlig ute!

22.11.2019

Brønnøysundregistrene har tidligere kunngjort at gjennomføringsmelding og andre meldinger, eksempelvis nystiftelse, kapitalforhøyelser og vedtektsendringer, som sendes elektronisk til Foretaksregisteret etter 12. desember, kan være vanskelig å få registrert innen utgangen av året. For papirskjema er fristen 30. november.

Saksbehandlingstid for elektroniske meldinger

I dag er saksbehandlingstiden som følger for elektroniske meldinger:

Her kan du sjekke hva saksbehandlingstiden i Brønnøysundregistrene er nå.

Merk at innsendinger per post kan ha vesentlig lengre saksbehandlingstid.

Skybaserte ERP-systemer – mer effektivt og billigere?

8.11.2019

Det har de siste årene vært en rivende utvikling når det gjelder skybaserte ERP-løsninger. Antall tilbydere i markedet øker og det skjer en kontinuerlig utvikling av de applikasjonene som allerede finnes i markedet. Andelen norske virksomheter som benytter slike løsninger enten direkte eller indirekte via en regnskapsfører har også økt vesentlig, selv om den fortsatt er godt under 50 %. Stikkord som beskriver utviklingen er automatisering, effektivitet, kunstig intelligens, integrasjoner, fleksibilitet, mobilitet og tidsriktighet.

Skybaserte ERP-systemer er definitivt fremtiden, men det er ikke alltid alle salgsargumentene fra systemleverandørene stemmer. Mange har ved overgang til slike systemer opplevd til dels betydelige «skjulte» system- og integrasjonskostnader og en ikke ubetydelig økning i regnskapsførerhonoraret. Systemleverandørene opererer med relativt lave månedspriser for å få tilgang til systemet. Prisingsmodellene er ofte modulbaserte og de fleste virksomheter må ha flere moduler for å kunne få dekket sine behov. I tillegg har mange av leverandørene omfattende bruk av transaksjonsprising (eks. kr. 3 pr sendte og pr mottatte EHF-faktura) som kan være vanskelig tilgjengelig for kunden.

Effektive integrasjoner

Full effekt av denne type systemløsninger forutsetter gode og effektive integrasjoner. Den viktigste integrasjonen for de fleste virksomheter, er med banken. Det å få automatisert registreringen av alle bankinnbetalinger og utbetalinger i regnskapssystemet, er tidsbesparende og gir virksomheten oppdatert og verdifull informasjon. Etableringsgebyrene og transaksjonsgebyrene kan imidlertid bli betydelige. Spesielt dersom din bankforbindelse er en av de som ligger på «gebyrtoppen». Det er stor variasjon i gebyrene mellom bankene, og det kan derfor være lønnsomt å forhandle om gebyrene eller eventuelt å bytte bank. I tillegg kan det være forskjeller i funksjonalitet som muligens kan være viktig ved valg av bank.

Integrasjoner med andre forretningskritiske applikasjoner er ofte enkelt og godt tilrettelagt i de skybaserte ERP-systemene. Også på dette området er det imidlertid viktig å vite hva man gjør. En god rådgiver som kan stille de riktige spørsmålene kan ofte være både tidsbesparende og lønnsomt. Det finnes svært få «plug and play» løsninger i virkelighetens verden og det kan komme til å koste dyrt både hva gjelder interne ressurser og eksterne kostnader dersom man først trår feil.

Honorarer i været

Mange erfarer også at ved overgang til skybaserte ERP-systemer blir regnskapsførerhonoraret vesentlig høyere. Dette til tross for at kunden normalt i slike løsninger utfører en større del av arbeidsoppgavene som fakturering, remittering, kontering mv direkte i løsningen. Årsakene til dette kan være mange, men en ganske vanlig utfordring er at regnskapsføreren ikke endrer sine arbeidsprosesser for å tilpasse seg nye systemløsninger. Et vesentlig element i slike løsninger er muligheten for kunden til enhver tid å ha oppdatert informasjon om sin virksomhet og da er det ikke hensiktsmessig at regnskapsføreren fortsetter gammel praksis med å behandle kundens bilag en fast dag hver uke eller sågar annen hver uke. Mange av løsningene i markedet er heller ikke fullt ut tilpasset mulighetene for kunden til å ha så effektive prosesser som mulig. Et eksempel er at i mange systemer må kunden inn å godkjenne og regnskapsfører må markere bokført for en inngående EHF-faktura før kunden kan få betalt den. I små virksomheter er det ofte daglig leder som godkjenner og betaler en faktura og da kan en slik løsning gjøre at både kundens og regnskapsførerens prosess blir mindre effektiv.

Kundevennlige forretningsmodeller

I den nye digitale verden ser vi at det vokser frem nye kundevennlige forretningsmodeller. Skybaserte ERP-systemer gir store muligheter for effektivisering og automatisering av transaksjonsbehandlingen. Spørsmålet er imidlertid hvilket incentiv en regnskapsfører som lever av å selge timer har til å velge de smarteste digitale løsningene når det reduserer antall timer som kan faktureres kunden. Heldigvis ser vi nå at nye forretningsmodeller også vokser frem i deler av regnskapsførerbransjen, hvor oppdragene prises til faste priser og gjerne i form av abonnementsmodeller med et fast beløp pr måned.

Har du gått over til et skybasert ERP-system eller er i ferd med å gjøre det, så vil det være nyttig å vurdere problemstillingene i punktene ovenfor og i alle fall be din eksisterende eller potensielle regnskapsfører om et fast pristilbud.

Denne kronikken sto også i Finansavisen R torsdag 7. november 2019.

EU skal utrede CO2-toll – kan hjelpe norske bedrifter

4.11.2019

Norge og EU inngikk i oktober en ny avtale som utvider klimasamarbeidet. Avtalen er juridisk bindende og forplikter Norge til å kutte utslippene med minst 40 prosent innen 2030.

Den nye EU-kommisjonen har gjort klima og bærekraftig omstilling til en av sine hovedsaker. Det innebærer store kutt av klimagassutslipp, i tillegg til en storstilt satsing på bærekraftig vekst og verdiskaping. For å beskytte europeisk industri og produksjon skal EU-kommisjonen utrede mulighetene for en CO2-toll på varer fra land utenfor EU.

Hva er CO2-toll og hva betyr det for norske bedrifter

EU har strenge krav til miljøstandarder sammenlignet med andre deler av verden, noe som medfører økte produksjonskostnader for europeiske selskaper. EU-kommisjonen er bekymret for at europeiske selskaper utkonkurreres av billigere alternativer fra land med lavere miljøkrav.

En CO2-toll vil legge en ekstra kostnad på varer fra land med lavere miljøkrav og høyere utslipp. CO2-tollen vil føre til at varer fra for eksempel Kina eller USA får tilsvarende prisnivå som europeiske varer. Det kan bidra til at europeiske selskaper blir mer konkurransedyktige, samtidig som de opprettholder strenge miljøkrav.

Norge er ikke en del av EUs tollunion, så en eventuell CO2-toll vil ikke gjelde direkte for Norge. Samtidig gjør EØS-avtalen at norske varer er underlagt de samme kravene som varer produsert i EU, dermed vil norske varer også bli mer konkurransedyktige sammenlignet varer importert fra utenfor EU. Dette kan bidra til å styrke en bærekraftig norsk industri og produksjon.