Ansatte

AKTUELT

Regjeringen vil straffe lønnstyveri og forby lønn i kontanter

9.4.2021

Hovedforslagene som legges frem er:

• Lønnstyveri gjøres straffbart: Ny bestemmelse i straffeloven skal gi grunnlag for straff av lønnstyveri, med en øvre strafferamme på 6 års fengsel. Det foreslås samtidig å høyne strafferammen for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven fra 3 til 5 år.
• Lønn i kontanter forbys: Lønn og annen godtgjøring fra arbeidsgiver skal som den klare hovedregel utbetales via bank
• Godkjenningsordning for bilvask, dekkskift og dekkhotell: Forslaget innebærer en endring i arbeidsmiljøloven som skal gi hjemmel til å fastsette forskrifter om en offentlig godkjenningsordning for bilbransjen, nærmere bestemt virksomheter som tilbyr tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn.

I proposisjonen foreslås det endringer i straffeloven, arbeidsmiljøloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon og allmenngjøringsloven, som særlig skal bidra til forsterket strafferettslig og administrativ oppfølging av arbeidslivskriminalitet.

Samtidig har Justisdepartementet fremmet en lovproposisjon om endringer i forvaltningsloven som skal gi utvidet adgang til informasjonsdeling mellom offentlige etater. Endringene skal legge til rette for bedre samhandling mellom kontrolletater, gi tydeligere regler om informasjonsdeling enn i dag og gjøre visse unntak fra taushetsplikten. Dette har blant annet betydning for effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet i samarbeid mellom etater som Skatteetaten, NAV og Politiet.

Endringer i foretakslovene etter Brexit

9.4.2021

Etter aksjelovene og samvirkeloven skal daglig leder og minst halvdelen av styret være bosatt i Norge. Tilsvarende krav gjelder for bedriftsforsamlingens medlemmer. Videre er det at krav til bosted i Norge for styrets medlemmer etter stiftelsesloven. Det er gjort unntak for personer som er bosatt i og statsborger i en EØS-stat (heretter «tilknytningskrav»).

Departementet foreslår at britiske statsborgere bosatt i EØS eller Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland («Storbritannia»), og EØS-statsborgere bosatt i Storbritannia, omfattes av tilknytningskravet. Endringene skal gi foretak mulighet til å beholde tillitspersoner med tilknytning til Storbritannia, samt å velge og ansette slike personer i tillitsverv.

Nye regler for økt åpenhet om og deltakelse fra utenlandske aksjeeiere

9.4.2021

Rundt 40 prosent av aksjeverdiene på Oslo Børs var i 2019 eid av utenlandske investorer. Flertallet av disse aksjene er forvalterregistrerte. Dette innebærer at navnene på de faktiske eierne av disse aksjene ikke fremgår av selskapets eierdata og at aksjeeierskapet er registrert gjennom en forvalter. Flere selskaper tillater ikke at slike aksjeeiere får delta og stemme på selskapets generalforsamling.

Regjeringen har lagt frem forslag til endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven og verdipapirsentralloven som skal gi økt åpenhet om hvem som eier forvalterregistrerte aksjer. Forslaget tilrettelegger også for at eiere av forvalterregistrerte aksjer kan utøve sine aksjeeierrettigheter på lik linje med andre aksjeeiere i selskapene. Forslagene gjelder bare for allmennaksjeselskaper (ASA) og aksjeselskaper (AS) med aksjene registrert i en verdipapirsentral, og får ikke betydning for de fleste aksjeselskaper.

Flere av forslagene har bakgrunn i et EU-direktiv om langsiktig eierskap (EU 2017/828).

Elektroniske møter likestilles med fysiske møter

9.4.2021

Som følge av koronapandemien ble det i fjor vår innført en midlertidig lov, slik at foretakene kunne erstatte fysiske møter med elektroniske møter. Erfaringene var gode og Næringsdepartementet har derfor fremmet forslag til permanente regler i foretakslovgivningen.

Når de nye reglene trer i kraft fra 1. juni 2021 vil foretakene selv kunne avgjøre hvordan de skal holde møtene sine. Lovforslaget krever at saksbehandlingen skal være forsvarlig, både i styremøter og i møter for eiere og medlemmer.

Forslaget omfatter følgende lover:

• lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)
• lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven)
• lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)
• lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven)
• lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven)
• lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova)
• lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven)
• lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak 

Endringer i IKS-loven

Regjeringen har også fremmet forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) slik at det gis en permanent adgang for bruk av elektronisk signering for å signere møteprotokoller, og at representantskapet og styret skal kunne ha fjernmøter dersom de ønsker det.

Regjeringen foreslår også å forlenge det midlertidige unntaket om utvidet adgang til lukkede fjernmøter i kommuner og fylkeskommuner på grunn av pandemien forlenges til 10. november 2021. Den skulle i utgangspunktet oppheves 1. juni. Les mer på regjeringen.no